Den internasjonale finansuroen har svekket livsforsikringsselskapene og pensjonskassenes finansavkastning. Krav om innrapportering av ordinære og ekstraordinære stresstester både for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har kommet fra et Kredittilsyn som følger utviklingen nøye. Mercers mener imidlertid at foretakene må gjøre mer enn å sette sin lit til stresstester og oppfylling av kapitalkrav for i disse tider å få kontroll på pensjonsrisikoen.

Tilsyn og kontroll med pensjonsforetakene har vært skjerpet i løpet av 2008.

Ifølge Kredittilsynets årsrapport for 2008 innrapporterte samtlige forsikringsselskaper med enkelte unntak og de største pensjonskassene  stresstester kvartalsvis i løpet av 2008, mens alle pensjonskassene måtte rapportere ekstraordinære stresstester som følge av nedgangen i aksjemarkedene og stor usikkerhet om videre utvikling i perioden.

Som et ledd i en større undersøkelse ble pensjonsforetakene bedt om å sende inn sine senest utførte stresstester i september 2008.

Stresstestene viste at ikke alle foretakene ville klare å oppfylle kapitalkravet:

• Tre pensjonskasser/innskuddspensjonsforetak ble fulgt nærmere opp fordi de ikke oppfylte minstekravet til kapitaldekning, mens rundt 20 foretak ble kontaktet fordi det forelå ”betydelig risiko” for at de ikke kunne oppfylle soliditetskravet i nær fremtid*
• I oktober 2008 var ca 25 prosent av pensjonskassene/innskuddspensjonsforetakene i en soliditetssituasjon der de enten ikke oppfylte minstekravet til kapitaldekning, eller der Kredittilsynet antok at det var ”stor risiko” for at de ikke kunne oppfylle soliditetskravet i nær framtid*
• Kredittilsynet har løpende dialog med disse foretakene, og mange har fått, eller vil få kapitalinnskudd slik at de igjen vil oppfylle kapitaldekningskravet. Flere vil imidlertid likevel kunne ”ha problemer med å oppfylle minstekravet”
• Det er liten grunn til å regne med at særlig mange pensjonsforetak vil oppnå overskudd av betydning i 2008*

*Kredittilsynets årsrapport for 2008

På Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 kunne direktør i Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, gjøre opp følgende status for pensjonskassene per utgangen av 2008:
 

• 40 pensjonskasser hentet inn ny ansvarlig kapital i løpet av høsten*
• Et flertall av pensjonskassene tilfredsstilte ved utgangen av 2008 kravene til kapitaldekning med relativt god margin, men flere pensjonskasser har liten buffer*
• Svingningene i finansmarkedene har bidratt til svært volatil kapitaldekning – det er viktig med buffer til minstekravene*

*"Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen" v/ direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

Om pensjonskassenes egen oppfølging av risiko understreket Skogstad Aamo viktigheten av at risiko- og resultatrapporter jevnlig skal behandles i styret og at høy bufferkapitalutnyttelse følges opp med tiltak for å redusere risiko eller øke bufferkapitalen.

Han pekte videre på utfordringene som møter pensjonskassene i tiden fremover, i form av høye aksjeandeler og usikkerhet tilknyttet aksjemarkedene samt et mulig lavrentescenario med påfølgende konsekvenser flere år frem i tid.

Livsforsikringsselskapene ser ut til å ha hatt en mer dynamisk risikostyring, mens pensjonskassene med sin nærhet til sponsor, har kunnet hente inn nødvendig kapital til forsterkning av selskapskapitalen (egenkapital og bufferkapital) og dermed opprettholdt sine aksjeandeler i større grad.

Flere virksomheter stiller nå spørsmål ved risikoen i pensjonskassen og setter fokus på risikostyringen av pensjonsordningene.

Men der mange virksomheter ser ut til å være av den oppfatning at den eneste farbare veien for å få kontroll på pensjonsrisikoen er overgang til innskuddspensjon, er det Mercers oppfatning at det finnes flere veier å gå for å redusere pensjonsrisiko.

Integrert risikostyring med etablering av risikobudsjetter og jevnlig oppfølging av risikobudsjettutnyttelse er en av disse.

Gode risikostryingsmodeller og risikorapportering som setter et sannsynlighetsmål på risikoen eksempelvis gjennom Value at Risk-modeller - som i tillegg kvantifiserer kildene til de ulike riskene både på aktiva og passivasiden - vil være viktige tillegg til lovpålagte stresstester og kapitalkrav.

På denne måten vil det være enklere for styrende organer hos både sponsor og pensjonskasse å innføre risikoreduserende tiltak dersom sannsynligheten for at uønskede markedshendelser føles for høy og kilden til de ulike risikokomponentene kjent.

På tross av de noe varierende resultatene fra fjorårets stresstester og de utfordringer som venter pensjonskassene i tiden fremover, kunne direktøren i Kredittilsynet på Pensjonskasseforeningens konferanse i april konkludere med at foretakene ser ut til å være relativt godt rustet til neste runde av krisen.

Mercer slutter seg til dette synspunktet selv om markedssituasjonen, liten bufferkapital og begrenset tilgang på ny kapital fortsatt oppleves som krevende for mange pensjonskasser.